Peik Elias G. Greaker

Friheten i kunst
Veien inn i kunstverdenen begynte for Peik med filosofi, og fortsatte med en master i industridesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Wien. Likevel oppdaget han at designfaget ikke var nok til å tilfredsstille den kreative skaperlysten.
– I design følger man veldig en plan for å nå et bestemt mål, mens kunsten er mer en utforskende metode. Det er ingen faste rammer. Jeg kan forsvinne inn i arbeidet uten at det er noe som er rett eller galt.

Peik bestemte seg for å gå helhjertet inn for kunsten, og tok en master i billedkunst ved Kunstakademiet i Trondheim. Siden den gang har han deltatt på en rekke utstillinger og residencies, og vist malerier, skulpturer og installasjoner i alt fra gallerier og kunsthus til biblioteker og teaterscener.
– Jeg jobber ofte mot en overordnet tanke, der hvert verk blir en del av en helhetlig samling. Derfor liker jeg å kombinere skulptur og maleri – det skaper en spennende dynamikk i rommet, mellom det som står og det som henger på veggen.

Learning by doing

De siste årene har han, ved siden av kunstnerkarrieren, undervist på kunst- og arkitekturlinjen på Rønningen.
– Det er et privilegium å få jobbe med unge som ønsker å lære og har en sterk trang til å utforske. Det inspirerer meg.

Han mener at elever som kommer fra kunstlinjer på videregående kan ha særlig godt av å tre inn i et folkehøgskolemiljø.
– Jeg er veldig imot å sette karakterer i kunst. Her jobber vi mer slik man gjør på kunstakademier, med stor frihet til å tolke oppgaver og ta dem i en retning man selv synes er interessant.

Peik underviser etter mottoet learning by doing.
– Det er ikke som å lære bort matematikk, for i kunsten finnes det ingen fasit. Men man kan lære bort teknikker som er gode å ha i bunn – som tegneferdigheter, fargeteori og litt kunsthistorie, slik at man kjenner begrepene.

Han deltar selv aktivt i undervisningen og legger vekt på at elevene må tenke selv.
– Grunnsteinene kan jeg lære bort, men «fine art» kan ingen lære deg. Det vi kan gjøre, er å skape et trygt rom der elevene kan finne sin egen kreative stemme.

Mer enn et springbrett

– Veldig mange unge føler at de har dårlig tid. Jeg mener det er viktig å bruke 20-årene til å undersøke hva man egentlig vil. Man skal jobbe utrolig store deler av sitt voksne liv, så lek, lær og utforsk så lenge du kan.

Det blir satt av undervisningstid til å arbeide med porteføljer og opptaksprøver til kunst- og arkitekturutdanninger og Peik forteller at det er veldig interessant å veilede elevene med de forskjellige hjemmeoppgavene. Han understreker likevel at man får mye ut av året selv om man ikke nødvendigvis vil forfølge en karriere som arkitekt eller kunstner, og man vil sitte igjen med kunnskap og prosjekterfaring som kommer godt med uansett yrkesvalg.  

– Det som gjør folkehøgskole spesielt, er at man kan lære masse teori og fag, samtidig som man bare blir en stor gjeng.