Markus Lillehaug Johnsen

Talent er én ting. Gode vaner er alt. Det er budskapet Markus Lillehaug Johnsen vil gi elevene sine.

Øving, øving, øving
Markus begynte å spille gitar som tiåring, etter at en kamerat bestemte at han skulle være gitarist i bandet de ville starte.
– Jeg var mest interessert i fotball og dreit egentlig i musikk, men tenkte det var lurt. Det så jo litt kult ut.

Han oppdaget at han hadde et talent som gjorde at gitarspillet gikk lettere enn for mange andre.
– Kanskje øvde jeg mer, jeg vet ikke – men det klikket for meg, og musikken ble en besettelse.

Fra han var tolv år gammel spilte han hver dag, og først etter at han fylte 40 begynte han å unne seg fridager i helgene.

Gitaren førte Markus til musikklinja på videregående og videre til Musikkfolkehøgskolen Viken.
– Der satt jeg bare i et hjørne og øvde fem timer om dagen utenom skoletid. Jeg var helt sinnssykt nørd.

Er man god nok, møter opp når man skal og er sånn semi-hyggelig, så dukker mulighetene opp.

Livet som frilans
Deretter fulgte en fireårig bachelor på Norges musikkhøgskole som utøvende jazzgitarist, kombinert med starten på livet som frilansmusiker. Markus har spilt i husband på Idol, The Voice og Spellemannprisen, stått på scenen med profilerte artister som Ole Børud, Maria Mena og Christel Alsos – og produsert flere av låtene til, samt spilt med, Marte Wang.
– Som frilansmusiker har man jobbet med mange etter hvert. Er man god nok, møter opp når man skal og er sånn semi-hyggelig, så dukker mulighetene opp.

Nå ønsker Markus å spille mer på egne premisser. Han har startet jazzbandet Tumulter, som fremfører hans egenskrevne låter, og spiller i tillegg i death metal-bandet Grant The Sun – sammen med kameraten som en gang fikk ham til å begynne med gitar.

– På folkehøgskolen kan man ta med seg selv inn i musikken, bruke tid på det man synes er viktig og gradvis finne ut hvem man er som musiker.

Forkjemper for gode vaner

Parallelt med livet som gitarist har Markus jobbet som lærer i utøvende musikk på Oslo folkehøgskole Rønningen. Han begynte som vikar i 2007, og har blitt her siden.

Han hyller folkehøgskolen som arena for å utvikle seg som musiker.

– På folkehøgskolen kan man ta med seg selv inn i musikken, bruke tid på det man synes er viktig og gradvis finne ut hvem man er som musiker. Man glemmer ofte at musikk er et kunstfag. Hvis Picasso hadde malt som Munch, hadde vi ikke hørt om Picasso.

Markus beskriver sin egen undervisningsstil som «no-nonsense», og er klar på at han ikke er redd for å si fra hvis elevene ikke gjør det som er forventet av dem.

– Hvis jeg sier «hysj», så er det stille. Hvis jeg sier «kom på tida», så kommer de på tida. Jeg håper de skjønner at sånn jeg er i timen, er en karikatur av meg som menneske. Utenfor kan vi tulle og ha det gøy.

Han opplever at de fleste synes det er digg at både de og faget blir tatt på alvor, og han er klar på at det kommer fra et sted av kjærlighet. Markus beskriver seg selv som en forkjemper for gode vaner.

– Jeg håper de på slutten av året har lært noe om arbeidsmoral og å møte opp når man skal. Det er noe av det viktigste jeg kan gi dem, uansett hva de vil drive med. Bare møt opp og gjør jobben. Gjør du noe 20 000 ganger, skal det godt gjøres å ikke bli god.

– Bare møt opp og gjør jobben. Gjør du noe 20 000 ganger, skal det godt gjøres å ikke bli god.