Kristin Riiser Dankel

Engasjert verdensborger

Kristin er utdannet lærer i norsk som andrespråk, miljøgeograf og muntlig forteller. Hun har også vært aktiv i organisasjoner som Changemaker og var med å starte ICY – Norges KFUK-KFUM Globals ungdomsbevegelse.
– Jeg brukte jo stort sett studietida til å prøve å redde verden.

Selv har hun ikke gått på folkehøgskole, men på United World College i Italia – en internatskole med mål om å bygge fred og forståelse.
– Jeg reiste hjemmefra til en skole som samlet unge fra hele verden, og opplevde hvor magisk det kan være å bo sammen.

Hun har også en fortid som solidaritetsettåring i KFUK-KFUM, noe hun mener gir henne en forståelse for hvordan det er å være folkehøgskoleelev.

– Der handlet det også om gleden ved å lære – ikke for å bestå en eksamen, men fordi det var spennende i seg selv. Man kunne fordype seg og følge nysgjerrigheten for å forstå mer av verden.

Språknerd

Kristin har bodd på tre kontinenter, behersker flere språk og beskriver seg selv som språknerd.
– Det var kanskje først det med flerspråklighet som gjorde at jeg ble interessert i faget – pluss at jeg elsker å lære bort.

Som lærer er hun opptatt av hvordan språk åpner dører – både til læring, til fellesskap og til å bli tatt på alvor i et nytt samfunn.
– Man kan også ofte bli oppfattet som at man bare er så intelligent som språknivået ens er. Det er jo ikke sant, men språk er en nøkkel for å klare seg i samfunnet.

Hun synes alltid det er spennende når en ny gruppe elever kommer inn i klasserommet.
– Utdanningen min har gitt meg kunnskap om hvordan ulike språk er bygd opp, så når en elev kommer til Rønningen, vet jeg allerede litt om hvordan morsmålet fungerer og hvordan vi best kan nærme oss norsk.

En internasjonal folkehøgskole
De internasjonale elevene kommer med svært ulike forventninger til hva som venter dem på folkehøgskolen. For noen er det et ukjent skoleslag, mens andre har slektninger som har gått der før.
– Det er jo veldig annerledes enn de fleste er vant til. Det er en ekstremversjon av nordisk pedagogikk, hvor det ikke bare handler om fag, men om hele mennesket.

Noen setter seg ambisiøse mål om å bestå Språkprøven på B2-nivå i løpet av året. Kristin legger ikke skjul på at det er krevende.
– Vanligvis sier man at de som klarer det på to år, er superflinke. Men når det er sagt, har jeg nesten hvert år elever som får det til.

Ofte er det elever med godt språkøre, erfaring fra andre språk eller et grunnlag i norsk fra før.
– Men uansett bakgrunn er det alltid de som jobber hardt, både i timene og utenfor, som lykkes. De kaster seg ut i det og begynner å snakke norsk med det lille de kan fra dag én.

Internasjonalt fellesskap

Hun opplever at det vokser fram et unikt fellesskap i klassen, der alle deler erfaringen av å være nye i Norge og se både det norske samfunnet og seg selv utenfra.
– Og så er det fint å ha noen å le sammen med over at man begynner å bli lei grovbrød tre ganger om dagen.

Mange av elevene er vant til å tilhøre majoriteten i hjemlandet sitt. For Kristin er det verdifullt at de får kjenne på hvordan det er å være minoritet.
– Flere forteller at de tidligere har irritert seg over å måtte tilpasse seg folk som ikke forsto språket eller kodene hjemme. Når de selv har kjent på det, har de innsett at de ikke alltid var gode majoritetspersoner. Etterpå møter de andre med mer forståelse.

Kristin forteller at det som driver henne mest, er å skape møter på tvers av kulturer.

– Vi blir bedre mennesker av å bli kjent med folk som er annerledes enn oss selv. I en tid med mer polarisering og høyere murer gir slike møter en nærhet både til verden og til menneskene rundt oss.