AN_karenlidal_portrettintervju25.JPG

Karen Kviltu Lidal

Hun fant på folkehøgskole ut at det ideelle måtte være å være både folkehøgskolelærer og kunstner. I dag ønsker Karen Lidal å hjelpe andre med å finne sin egen vei.

Vendepunkt på folkehøgskole
Til tross for at hun alltid hadde funnet mye glede i å skape og forme omgivelsene rundt seg, var en kreativ livsvei aldri planen.
– Jeg var veldig skoleflink, og følte på presset om å bli noe «ordentlig». Men på folkehøgskole turte jeg å tenke tanken.

Etter videregående tok Karen et år på kunstlinja ved Stavern folkehøgskole – et år som skulle sette kursen videre.
– Det var utrolig utviklende. En mulighet til å trekke pusten, holde på med det man vil og bli kjent med masse fine folk. Da tenkte jeg at det ideelle må være å være både folkehøgskolelærer og kunstner. Sånn har det blitt.

Etter året i Stavern utdannet hun seg først som kunst- og håndverkslærer, før hun tok bachelor i tekstil og master i visuell kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. Siden har hun jobbet som utøvende kunstner med fokus på materialbasert kunst, og hatt utstillinger ved blant annet Nasjonalmuseet, Tegnerforbundet og Kunstnerforbundet. Hun har undervist som kunst- og håndverkslærer på ungdomsskole, som tegnelærer ved Arkitekthøgskolen i Oslo – og de siste tolv årene som faglærer i kunst og arkitektur på Oslo folkehøgskole Rønningen. 

KA_keramikkundervisning26-4.JPG

– Jeg elsker å jobbe på Rønningen. Å få følge elevene, se hvordan de utvikler seg og hjelpe dem å finne ut om kunst og arkitektur er noe de vil fortsette med, betyr veldig mye for meg.

Lære å tenke på nytt
Karen forteller at kunst på folkehøgskole er noe annet enn det mange elever har vært borti før. De som har gått kunst, design og arkitektur på videregående, må ofte lære å tenke på nytt.
– Mange er vant til å tenke på hva læreren vil ha av dem, så vi bruker en del tid på å finne ut hva det er elevene selv vil, og hvordan de kan bruke kunst til å uttrykke det.

Elevene får løpende tilbakemeldinger underveis i prosjektene sine, og respons fra både medelever og lærere når verket er ferdig.
– Man lærer utrolig mye av den formen for vurdering. Man trenger ikke karakterer for å bli motivert.

Et år på folkehøgskole er gull verdt for dem som vil studere noe kreativt videre, forteller Karen. Hun og kollegene hjelper elevene med å bygge en god portefølje og setter av tid til arbeid med opptaksprøver.

– Opptaksprøvene til skolene er ofte veldig kunstneriske. Kombinasjonen de får her – å lære teknikker, få erfaring med materialer og verktøy, og samtidig være kreative hele veien – er derfor veldig verdifull.

1.1. kunst keramikk024.jpeg

– Mange er vant til å tenke på hva læreren vil ha av dem, så vi bruker en del tid på å finne ut hva det er elevene selv vil, og hvordan de kan bruke kunst til å uttrykke det.

Et år til å puste
Uansett om elevene fortsetter med kunst eller ikke, mener Karen at et år på folkehøgskole er en erfaring alle burde ha.
– Jeg synes egentlig det burde vært obligatorisk – men da forsvinner jo litt av poenget, som er at man velger det selv. Det året til å ta en pust i bakken og finne ut hvem du vil være, det er utrolig viktig for livet videre.