David Aleksander Sjølie

Produksjon på gutterommet

Aleksander har alltid hatt musikken tett på. Han begynte med trompet og gitar i menigheten på Kløfta, men det var på gutterommet lidenskapen for produksjon vokste fram.

– Jeg fikk hjelp av onkelen min, som er musikkprodusent, til å installere Logic på PC-en. Der begynte jeg bare å leke meg.

Aleksander utdannet seg som jazzgitarist med en profesjonsutdanning i utøvende improvisert musikk, men fortsatte å eksperimentere ved siden av.

– Jeg var veldig glad i den tekniske siden av det, og nerdet på mikrofonplassering, ulike typer utstyr og lyder.

Etter studiene fikk han plass i et lite studio, og forsøkte å etablere seg som produsent.

– Jeg fortalte alle jeg kjente hvor jeg hadde studio, og at de kunne komme innom og spille inn for en billig penge.

I dag jobber han i et studio med flygel og plass til hele ensembler.

Frihet til å skape

For Aleksander er folkehøgskolen et ideelt sted å jobbe med musikk.

– Man har ikke hammeren over seg slik man ofte har andre steder. Det gir frihet til å skape det man har lyst til. Min jobb er å gi elevene verktøyene de trenger.

Han mener et år på folkehøgskole kan være vel så formende som andre utdanningsløp.

– Det er lek, men samtidig blodseriøst. Karakterene er ikke så viktige i musikk uansett. Det som betyr noe, er å samle kunnskap og erfaring, og lage noe ut av det – litt som å lage en låt. 

To parallelle løp
Aleksander beskriver undervisningen i musikkproduksjon som to parallelle løp: teknikk og kreativitet.
– Det tekniske er bare verktøy. I dag kan du åpne et program, trykke på noen knapper og ha et symfoniorkester foran deg. Men det er først når du gjør noe med lyden at den blir din.

Like viktig er det kreative sporet.

– Man må lytte ordentlig: Hva sier denne lyden? Sier den det jeg vil si? Hvordan gjør jeg den til min? Det er nøkkelen til å skape noe som virkelig betyr noe.

Han legger vekt på at alle kan bidra i prosessen, uansett tekniske ferdigheter.

– Alle kan si: Jeg ser for meg en fugl som flyr over et ødelagt landskap mot en siste grønn kvist – hvordan høres det ut? Jeg synes det er like verdifullt i en kreativ prosess. Jeg tenker at noe av det viktigste man lærer, er hvordan man snakker om hva man har lyst til å lage sammen.

Musikalske møter

 Aleksander hadde jobbet som frilansmusiker og musikkprodusent i 13 år før han begynte å undervise på Rønningen. Oppdragene varierte stort, fra å spille i husband til reklameproduksjon.

– Alt det er gøy å gjøre, men jeg er veldig glad i ekte musikalske møter. At jeg lager noe du hører på, eller at vi sammen lager noe som andre kanskje vil høre på.

Disse møtene opplever han langt oftere som lærer.

– De oppstår jo i undervisning hele tiden – uavhengig av nivå eller hvordan det låter. Bare det at vi er sammen og lærer om musikk kan være magisk.