Christoffer Dahl

Ikke nok fotball

Allerede som 16-åring flyttet Vikersundgutten Christoffer Dahl til Oslo for å følge fotballdrømmen i KFUM. Etter sterke sesonger i Ekebergklubben ble han som 19-åring belønnet med en overgang til storlaget Lyn og spill på det norske U21-landslaget.

Til tross for sportslig fremgang trivdes han dårlig i profflivet.
– Det var ikke nok fotball. Det var for mye taktisk og andre ting som jeg synes var kjedelig på trening. Det jeg liker, er jo å spille ball.

Etter tre og et halvt år i Lyn og et utlån til førstedivisjonslaget Manglerud bestemte han seg for å trappe ned – bare 22 år gammel.

Tilbake til idrettsgleden
De neste årene kombinerte Christoffer lærerutdanningen med spill for KFUM i tredje- og etter hvert andredivisjon. I Kåffa-drakta fant han tilbake til idrettsgleden.
– Det var som å komme hjem igjen. Kåffa var min lekegrind – der koste jeg meg.

Samtidig leverte han også på parketten. For KFUMs futsallag var han med på å vinne eliteserien, ble kåret til Norges beste spiller av spillerne selv og representerte Norge internasjonalt.

Prestasjonene vekket interesse, og Hønefoss tilbød ham en retur til Tippeligaen.
– Det var en siste krampetrekning, men jeg fant på nytt ut at det ikke var noe gøy.

Et høydepunkt fikk han likevel med seg. 16. mai på Lerkendal satte han inn matchvinnerscoringen mot Rosenborg – et av karrierens peneste mål. Resten av oppholdet ble derimot ingen høydare, og etter et halvt år vendte han tilbake til KFUM – denne gangen både som spiller og ansatt i klubbadministrasjonen.

Nok en gang storspilte Christoffer i Kåffa-drakta, og etter flere sesonger med «nesten» ledet han laget til opprykk til OBOS-ligaen.
– Ingen lønnede spillere, bare kamerater jeg hadde spilt med siden jeg flyttet til Oslo. Det er mitt største idrettsøyeblikk.

Møtet med OBOS-ligaen ble tøft, og KFUM-kameratene rykket umiddelbart ned. Etter nedrykket la Christoffer skoene på hylla for godt. Han jobbet noen år videre i klubben, før lærerutdanningen tok ham videre til barneskole – og etter hvert til Oslo folkehøgskole Rønningen.

– Det er det beste karrierevalget jeg har tatt.

Lek i topp og bredde
I dag er Christoffer lærer på både Multisport- og Toppidrettslinjen ved Rønningen. Som Multisportlærer tar han med seg gleden over å leke med ball. Han mener det er viktig å lære det grunnleggende i en idrett, men at den beste læringen skjer gjennom selve spillet.
– Det morsomste er jo å spille ball, og jeg er litt redd for å organisere i hjel økter med altfor mange øvelser.

Som toppidrettslærer pleier Christoffer å dele toppidrettstilværelsen inn i fire deler: trening, kosthold, restitusjon og det mentale.
– Jeg levde jo ikke som noen toppidrettsutøver. Jeg trente godt, men spiste kebab, spilte FIFA og la meg seint.

Han mener likevel at erfaringene hans gjør ham godt rustet til å veilede de unge utøverne som kommer til Rønningen.
– Jeg vet hva som skal til, men også hvor lett det er å miste gleden. Mange kjenner på press – enten fra seg selv eller utenfra – og jeg prøver å hjelpe dem med å senke skuldrene og finne balansen. Man må ha det gøy for å prestere. Det tror jeg gjelder alt i livet.

Gleden i folkehøgskolen
For Christoffer handler folkehøgskolen nettopp om det: å ha det gøy, lære gjennom fellesskap og vokse som menneske.
– Jeg har alltid vært styrt av å ha det gøy, og når jeg har hatt det gøy, har jeg også lært mye. Det er noe av det fine med folkehøgskolen – her får man et år uten alle de kjipe rammene i samfunnet ellers, der man fordyper seg i det man vil og lærer masse om seg selv og andre.