Anne Golberg Stavn

Fra et lite dansemiljø på Gol til street- og clubdance-miljøer i New York og Paris – Anne Golberg Stavn fant et fellesskap i dansen, og vil gi elevene den samme opplevelsen.

Da Anne som 14-åring fikk muligheten til å begynne å danse, var valget enkelt. At det ble hiphop, var tilfeldig.

– Jeg ble dratt inn fordi jeg fant et fellesskap. Hiphop var mer enn dans – det var et helt miljø, en kultur jeg kunne være en del av.

Dansen tok henne fra Gol i Hallingdal til en bachelor i dans og kulturformidling i Oslo. Etter studiene startet hun som utøvende danser.

– Å jobbe med kunst handler om å ta en idé og gjøre den til noe ekte. Jeg liker å grave, utforske og reflektere – og å bruke kroppen som instrument i prosessen.

– Å jobbe med kunst handler om å ta en idé og gjøre den til noe ekte.

Hektet på street

I Oslo ble Anne introdusert for streetmiljøet – en dansetradisjon med røtter i den afro- og latinamerikanske diasporaen i USA. Streetdance rommer stiler som hiphop, house, popping og breaking, og kjennetegnes av rytme, improvisasjon og individualitet.

Hun ble raskt hektet. Anne har hatt lengre opphold i New York og Paris for å fordype seg i street- og clubdancekulturen, og deltar fortsatt på jams og battles i inn- og utland. Samtidig jobber hun for å løfte kulturen her hjemme gjennom show, festivaler og klubbkvelder.

– For meg handler det også om hva streetdance kan bety i Norge, og hva det kan tilføre både dansefeltet og kulturen vår.

– Jeg lærer bort teknikk, men først og fremst som redskap for at de skal skape noe eget.

Å finne sin stil

Ved siden av å skape og opptre er Anne opptatt av å lære bort faget. Hun har undervist ved blant annet Subsdans, KHiO, Høyskolen Kristiania, Follo folkehøgskole, Flow Dance Academy og Edvard Munch videregående.

– Det jeg vil gi elevene, er verktøy til å utvikle sitt eget bevegelsesspråk – sin stil. Jeg lærer bort teknikk, men først og fremst som et redskap for at de skal skape noe eget.

Hun beskriver undervisningen som en dialog der hun også selv lærer.

– Hver klasse er forskjellig, og alle har ulike måter å lære på. Det er utrolig spennende.

– Målet er å bruke materialet på sin måte og utvikle seg i det – uansett nivå.

Dans for alle

– Når vi jobber med freestyle, danser man med det man har. Målet er å bruke materialet på sin måte og utvikle seg i det – uansett nivå.

Hun mener folkehøgskolen er en ideell ramme for dans.

– Med karakterer og vurderingsskjemaer mister man lett mye av det kreative som faktisk er grunnlaget for å utvikle seg som danser. På folkehøgskole er vi friere, og prosessen står i sentrum – slik det er når man jobber med dans ute i feltet.